«Livet hennes ble endret etter dette», «Svarer på vilt rykte», «Kundene aner fred og ingen fare – så får de seg tidenes sjokk». Du har lest dem. Og du har sikkert også klikket. På clickbait-saker, eller klikkagn, som vi sier her på Bjerget.
Nysgjerrighet først – historien etterpå
Alle stilles vi daglig overfor vår tids største dilemma som lesere og konsumenter av nyheter, sosiale medier og content på Internett: klikke eller ikke?
For å si det på shakespearsk: Å klikke eller ikke klikke, det er spørsmålet!
At vi mennesker er nysgjerrige, har skribenter utnyttet til alle tider. Scenene der actionhelten henger med en hånd fra en klippe er opphavet til det godt brukte konseptet «cliffhanger». En cliffhanger gjør at du bare må se hvordan det går med helten i neste episode. I krimbøkene har vi i flere hundre år måttet lese hundrevis av sider for å få vite hvem som er morderen.
Nå slår det meg at den klassiske oppbyggingen av historier er snudd på hodet. Vi pirrer nysgjerrigheten først, og så faller spenningen utover i historien.
Sagt på en annen måte: Kanskje var ikke det «ville ryktet» i «Svarer på vilt rykte» så vilt likevel?
Vi er programmert til å ville vite
Nysgjerrighet defineres i leksikonet som «et ønske om å utforske eller tilegne seg kunnskap (...)».
Vi kan dele nysgjerrighet inn i to typer: Den sanselige nysgjerrigheten, som gjør at vi får lyst til å oppleve og oppsøke – smake, høre, se, og lignende. Og den informasjonssøkende nysgjerrigheten, som gjør at vi ønsker å tilegne oss kunnskap.
(På finurlig vis appellerer kanskje klikkagn-videosaken «Sexutfordring går galt» til begge nysgjerrighetsformene?)
På fagnettstedet Psychology Today beskriver de hvorfor klikkagn fungerer:
Vi mennesker dras mot informasjon fordi informasjon har overlevelsesverdi for oss.
Vi føler nok neppe at vår egen overlevelse står på spill om vi ikke får vite hva som skjer etter å ha lest overskriften «Kundene aner fred og ingen fare – så får de seg tidenes sjokk». Men hjernen vår vil likevel søke etter å få informasjonen, fordi vi er programmert til ville å lære mer om verden.
Belønningshormonet dopamin skaper en kløe etter å vite, og kløen kan bare bli tilfredsstilt, eller klødd, ved å innhente informasjonen som er lovet. Når vi så klikker, gir det ikke nødvendigvis oss noen glede, men det frigjør oss fra kløen.
Twitter-brukeren Ikkeklikk har spesialisert seg på å avsløre innholdet i klikksakene.
Unngå mageplask i klikkagnryta
Det alle skribenter kan merke seg, er at klikkagn-sakene utnytter seg av noe som er dypt menneskelig. Hvordan er det mulig å konkurrere med det?
Finnes det en vei utenom «Slik får du ...», «Slik unngår du …», «Sjekk hvor du kan ...», «Derfor ble det slutt ...» og «Du vil ikke tro»?
Ja, men da må du være kreativ. Er du kreativ nok vil du skape nysgjerrighet.
Her er tre alternativer til klikkagn-overskrifter:
1. Finn på et knallgodt ordspill. Skap stoppeffekt med et overraskende ordspill – spill gjerne på noe aktuelt som allerede er i nyhetene.
Faksimile: D2
2. Lag et nyord – Det er kanskje nok varianter av «klimaskam», men nye ord er spennende og vi elsker å lese dem.
Faksmilie: Radio Nordkapp
Eller hva med å lansere et nytt begrep?
Faksimile: Universitetsforlaget
3. Lag et godt og uventet bilde. Skap bilder i hodet på folk.
Faksimile: Morgenbladet